Har hatt litt tid til å se film i romjula, og en av de var Star Trek into darkness.
Så først filmen gjennom i 3D, noe som var en av de bedre 3D opplevelsene jeg har hatt så langt.

Etterpå tok jeg meg tid til å se gjennom 2D versjonen samtidig som jeg tok en del screenshots.
Bildene ble tatt med mitt Sony kamera av typen SLT-A55V.
Innstillingene ble satt til vanlig portrett som valgte scene.
Og kameraet sto på stativ. Selve filmen valgte jeg å la gå mens jeg tok bilder. Dette gjorde jo at enkelte bilder ble uskarpe ved mye bevegelse i bildet. Men stort sett ble de fleste bra skarpe, og gjengir noenlunde hvordan kvaliteten på bildet er.
Nå skal jeg jo som alltid si at et screenshot kan aldri gjengi helt hvor godt et bilde på lerretet er.
Det blir rett og slett for mange variabler som innvirker på hvordan bildet til slutt ser ut på en dataskjerm. Men er nå gøy uansett med litt bilder av herligheten.

Bildet på Star Trek into darkness, 3D og 2D.

Screenshot som viser Spock nede i en vulkan.
I 3D var dette bra med mye dybdevirkning og 3D effekt.
Men synes nesten det var enda bedre i 2D, der bildet hadde enda mer punch og farger.

Som sagt var 3D bildet noe av det bedre jeg har sett så langt. Men har ikke helt sansen for hvor mye lys og friske farger som blir borte ved 3D i forhold til vanlig 2D. Får ikke alltid så mye effekt av 3D heller, (kan jo være øya mine det er noe galt med). Men uansett er bildet på Star Trek into darkness såpass bra at jeg får skikkelig følelse av at ting kommer ut av skjermen.

I 2D er bildet helt på refferansenivå mener jeg. Her er farger, kontrast og en utrolig dybde i bildet som gjør at jeg nesten får 3D følelse. Her er utrolig klare nærbilder der hvert minste hårstrå viser på skjermen. Og storslåtte bilder av gigantiske romfartøy som nesten warper rett mot en.
Alt dette gjør at en blir revet mer med i handlingen og det blir gøy å se på. I screenshot under ser en litt mer av de enkelte scenene fra filmen.

Lyden på Star Trek into darkness.

Nå har ikke jeg fått behandlet rommet mitt akustisk enda.(ikke tatt målinger heller) Dvs at jeg må bare sammenligne med lyden på andre filmer som jeg har sett i samme hjemmekinoen. Vil vel uansett påstå at dette må være lyd på refferansenivå også.
Filmen kan iallefall brukes som test for hva hjemmekinoen kan prestere i dypbass.
Dialogen var klar og tydelig selv i de mest ekstreme bassorgiene.
Lyden bakover i rommet var effektfull der en virkelig føler feks at romskip farer over høyre skuldra når de gjør det på lerretet. Med romperistere i tillegg til 2 subwoofere blir bassen nesten i meste laget i enkelte scener.
Når Enterprise går over i warp, er det som om innvollene trykkes bakover i bukhulen av trykket. En føler det virkelig fysisk på kroppen når det blir så mye risting. Mye av det kommer nok fra romperisterene som er montert under hvert sete.
Også scenen der Enterprise farer nedgjennom jordens atmosfære ut av kontroll, får hele rommet til å danse. Dette er i det hele tatt en film for basselskere.
Og selv om det enkelte ganger kan virke litt i overkant mye lyd og action, så er dette en film jeg iallefall vil trekke frem for å vise hva anlegget kan prestere både når det gjelder bildet og lyd.

Selve handligen i filmen vil jeg ikke gå så mye innpå her siden jeg er mest opptatt av gode bilde og lydopplevelser her. Men jeg kan jo si så mye som at den var grei som tidtrøyte på en sen søndagskveld. Her er det jo smak og behag som gjelder og noen vil nok sikkert like denne bedre enn andre.

Under er en del screenshots fra Star Trek into darkness.